Frihet og sånt

Det som er herlig med blogg er at det er ditt sted. Folk kan jo legge igjen kommentarer, men de kan ikke endre på noe av det du skriver. Vi lever i et fritt land, og vi kan si hva vi vil uten å bli skutt. Noe annet fint med blogg er at du kan ha det så privat og intimt du bare vil. Disse to fordelene skal jeg bruke nå. Åjada, en viss melonape skal slenge dritt.

Tenk deg at du har en venn. Dere to er skikkelig tette, og kalles på dette tidspunkt for bestevenner. Dere har det fint bare dere to alene, og sammen med andre venner. Så en dag kommer en "kul kid". Hun har mistet sin bestevenninne, og har bestemt seg for å ta noen andres. Min (og mange andres) bestevenninne. Siden denne jenta ligger en rang over meg og bestevenninna mi, faller venninna mi dødt for det. Men jeg? Nei, jeg kan ikke være med i denne nye sammensveisingen av bestevenninnepar. Du skjønner, denne jenta "tåler ikke trynet på meg", som hun så pent omtalte det i et brev på nettby. Stakkars jente! Hvis hun ikke tåler trynet på meg, så er det jo selvfølgelig rettferdig å slenge dritt til meg og fryse meg helt ut. Men det som kanskje "fascinerer" meg mest, er det at irl snakker hun ganske høflig til meg, og om ikke høflig, så kommer hun i alle fall ikke med dritt. Men når hun sitter på nettby og koser seg foran dataen, ja da sender hun dritt om meg til de fleste venninnene mine, og sender kvalme brev. For å være helt ærlig bryr jeg meg ikke om at hun er en jævla drittunge som har lyst til å bruke livet sitt på å prøve å senke andre menneskers selvtillit - det gjør meg ingenting. Men det at vennene mine er så manipulative, og kaster bort vennskapet vi har, det sårer faktisk, ja, det er klissete sagt. Men det gjør det. Og virkelig, noen ganger skulle jeg ønske at vennene mine hadde hatt litt guts og sagt: "Hei! Du oppfører deg som en manipulerende drittunge! Kan du ikke se at venninna mi har det vondt? Du blir ikke noe kulere av å prøve å ødelegge henne, ved å snakke dritt om og til henne, og prøve å ta fra henne vennene. Og, herregud, vil du si noe til henne, så får du gjøre det til ansiktet hennes. Ikke gjem deg bak skjermen og sleng dritt på nettby, det viser bare hvor feig du er!" Men nei. Er jeg virkelig så lite verdt at jeg ikke er verdt å sloss for. I stedet for, dilter de andre vennene mine etter. I det ene øyeblikket sier de: Stakkars deg, så slemt sagt. I det neste øyeblikket når denne jenta er her, så snakker de med henne og har det koselig med henne. Jeg mener, hallo! Kan dere ikke bare vær så snill og være litt på min side også?! Jeg er lei av å føle meg mindre verdt enn alle andre, jeg har det så jævla vondt inni meg, ikke på grunn av hva hun sier, men fordi dere bare står på sidelinja og ser på! Jeg har allerede mistet bestevennen min, det har jeg skjønt. Men jeg vil ikke miste dere andre. Dere er de som betyr mest for meg. Og jeg trenger en ekte venn nå.

Rotete og forferdelig.

Peanuts

"Nuts. Helt nuts. Hasselnøtter, valnøtter, mandler. Pistasjenøtter. Cashew-nøtter. Peanøtter! Hvordan kunne jeg glemme de deilige peanøttene? Den mest herlige nøtten av dem alle, og for en nøtt det er! Med eller uten skall, saltet eller usaltet, ristet i olje eller søtet. Noen ganger også med karamell og sjokolade. Ærlig talt, peanøttens alsidighet er ikke noe man skal kimse av.

Og så må jeg stanse fordi jeg føler meg kvalm.

Sikkert på grunn av de jævlige nøttene."

Fra boken "Sommeren med Isabel" av Gayle Friesen

Natten min har vært interessant. Den har bestått av svettetokter, feberdrømmer (mer lignende mareritt), våkne fordi man skvetter av something, enten det er det at man svetter (og må snu dyna), griner (på grunn av mareritt) eller må spy (trodde jeg var på bedringens vei jeg, men måtte altså opp en gang i natt). Ja, pluss at når man først våkner tar det gjerne litt tid før man sovner. Så jeg har nærmest tygga på sovetabletter gjennom natta. Kanskje det var derfor jeg spøy? De smaker jo fakatisk kattebæsj.

Ja, så derfor å forstå er jeg hjemme. Og imponert over at jeg klarer å ha pcen på fanget uten å spy all over it. Men nå skal jeg legge deg bort. Hvis ikke spyr jeg garantert all over deg.

Sick Sundays

Jaa, som du sikkert kan se heter det første bloggnotatet mitt Sick Sundays. Why? Jeg kommer dit, be patient (ja, jeg snakker engelsk inni norske setninger).

Jeg er ikke så fancy at det gjør noe. Jeg sitter for det meste og beundrer andres geniale, kreativite blogger, og prøver å tenke meg fram til noe som will blow your guys fucking minds off . Det skjer sjeldent. Og om det skulle skje, er det glemt innen fem minutter. So here I am, writing directly from my mind. Og det blir nok ikke særlig bra, nei. Og jeg mener, skulle man faktisk komme opp med noe bra, er det jo sjeldent det har noe å si. Det er jo personlig status it's all about. Jeg kunne skrevet et kick-ass innlegg, men så lenge navnet mitt ikke er kjent, populært eller hipt (hah, trodde du jeg faktisk skulle nevne et navn nå? jeez, så "uprofesjonell" er selv ikke jeg), så har det jo neppe noe å si. Så det jeg prøver å si, er at jeg kan skrive whatever I want, and it won't matter, for ingen vil jo seriously lese det og bli impressed. Ingen har høye forventninger til mine innlegg. Freedom to the people! Or whatever.

Jo, tilbake til tittelen. Grunnen til at innlegget heter det det heter (det det. lol) er fordi jeg er syk. Både mentalt og fysisk. k9z. Men i dag mest bare fysisk, kanskje. Og det er et kjent faktum at ingen vil være syk på en søndag. Mkay, jeg vil i alle fall ikke være syk på en søndag. Why? Søndager er til for å slappe av med venner og snakke dritt om drittsekker, og så videre. Ikke for å ligge i senga og erge seg over at alle tvselskaper all over har bestemt seg for at søndag er den dagen de viser alle de ekstremt dårlige programmene deres, pluss da å spy litt nå og da. Hillarious, yes, I know. Det overrasker meg egentlig at jeg klarer å sitte i senga med laptopen på fanget og se episode etter episode av scrubs (that explains the picture of dr. cox. and ya'll go: oooh). Det går jo også egentlig bra, for jeg slutta å spy i går, og nå har jeg bare den kvalme, jævlige, hodepineoverhetede følelsen som sier at du er på bedringens vei. Vel, det burde være en bedre måte å si i fra på, som for eksempel å gjøre meg frisk. Da ville jeg tatt hintet, reist meg opp fra denne senga og dusja lenge. Desverre er det sånt jeg bare kan lengte etter her jeg ligger. Men, det er som de sier; når du kjeder deg er du på bedringens vei. yeah, like both you and I didn't already know that.