Frihet og sånt

Det som er herlig med blogg er at det er ditt sted. Folk kan jo legge igjen kommentarer, men de kan ikke endre på noe av det du skriver. Vi lever i et fritt land, og vi kan si hva vi vil uten å bli skutt. Noe annet fint med blogg er at du kan ha det så privat og intimt du bare vil. Disse to fordelene skal jeg bruke nå. Åjada, en viss melonape skal slenge dritt.

Tenk deg at du har en venn. Dere to er skikkelig tette, og kalles på dette tidspunkt for bestevenner. Dere har det fint bare dere to alene, og sammen med andre venner. Så en dag kommer en "kul kid". Hun har mistet sin bestevenninne, og har bestemt seg for å ta noen andres. Min (og mange andres) bestevenninne. Siden denne jenta ligger en rang over meg og bestevenninna mi, faller venninna mi dødt for det. Men jeg? Nei, jeg kan ikke være med i denne nye sammensveisingen av bestevenninnepar. Du skjønner, denne jenta "tåler ikke trynet på meg", som hun så pent omtalte det i et brev på nettby. Stakkars jente! Hvis hun ikke tåler trynet på meg, så er det jo selvfølgelig rettferdig å slenge dritt til meg og fryse meg helt ut. Men det som kanskje "fascinerer" meg mest, er det at irl snakker hun ganske høflig til meg, og om ikke høflig, så kommer hun i alle fall ikke med dritt. Men når hun sitter på nettby og koser seg foran dataen, ja da sender hun dritt om meg til de fleste venninnene mine, og sender kvalme brev. For å være helt ærlig bryr jeg meg ikke om at hun er en jævla drittunge som har lyst til å bruke livet sitt på å prøve å senke andre menneskers selvtillit - det gjør meg ingenting. Men det at vennene mine er så manipulative, og kaster bort vennskapet vi har, det sårer faktisk, ja, det er klissete sagt. Men det gjør det. Og virkelig, noen ganger skulle jeg ønske at vennene mine hadde hatt litt guts og sagt: "Hei! Du oppfører deg som en manipulerende drittunge! Kan du ikke se at venninna mi har det vondt? Du blir ikke noe kulere av å prøve å ødelegge henne, ved å snakke dritt om og til henne, og prøve å ta fra henne vennene. Og, herregud, vil du si noe til henne, så får du gjøre det til ansiktet hennes. Ikke gjem deg bak skjermen og sleng dritt på nettby, det viser bare hvor feig du er!" Men nei. Er jeg virkelig så lite verdt at jeg ikke er verdt å sloss for. I stedet for, dilter de andre vennene mine etter. I det ene øyeblikket sier de: Stakkars deg, så slemt sagt. I det neste øyeblikket når denne jenta er her, så snakker de med henne og har det koselig med henne. Jeg mener, hallo! Kan dere ikke bare vær så snill og være litt på min side også?! Jeg er lei av å føle meg mindre verdt enn alle andre, jeg har det så jævla vondt inni meg, ikke på grunn av hva hun sier, men fordi dere bare står på sidelinja og ser på! Jeg har allerede mistet bestevennen min, det har jeg skjønt. Men jeg vil ikke miste dere andre. Dere er de som betyr mest for meg. Og jeg trenger en ekte venn nå.

Rotete og forferdelig.